Kostholdsråd

Slik leser du ditt testresultat

Hjemme test
Fettsyreprofil verdi
Omega-3 (EPA+DHA) nivå (%)
Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balanse
Effektivitet i Akidonsyre (AA) produksjon
Mettet fett/Omega-3 (EPA+DHA) Balanse
Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA+DHA) Balanse

1. Hjemmetest

Hjemmetesten måler fettsyreprofilen i helblod tatt fra en fingertupp. Testen analyserer 11 ulike fettsyrer, som tilsammen utgjør cirka 98 % av alle fettsyrene i blodet. Fettsyrene som testen analyserer er vist i Tabell 1. Disse inkluderer både mettede-, enumettede- (omega-9) og flerumettede (omega-6 og omega-3) fettsyrer.

Table 1 Fettsyrer som måles ved bruk av hjemmetesten

Fettsyreprofilen brukes til å beregne seks ulike kostholdsindikatorer:

Fettsyreprofil verdi
Omega-3 (EPA + DHA) nivå (%)
Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balanse
Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon
Mettet fett/Omega-3 (EPA+DHA) Balanse
Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA+DHA) Balanse

Disse kostholdsindikatorene benyttes som grunnlag for våre anbefalinger om hvordan du kan endre ditt kosthold, og hvilke kosttilskudd som kan hjelpe deg.

2. Fettsyreprofil verdi

Fettsyreprofil verdien beregnes ut i fra en ligning som kombinerer nivået av alle langkjedete fettsyrer (omega-6 og omega-3), Omega-3 (EPA+DHA) nivå og Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balansen. Hvis Fettsyreprofil verdien er over 90 % (grønn verdi) er kostholdet ditt balansert og anti-inflammatorisk. Men, hvis denne verdien er mindre enn 90 % (gule eller røde verdier) vil du ha nytte av å endre kostholdet ditt som anbefalt under «Slik forandrer du kostholdet - veileder».

Flere studier har vist at fettsyreprofilen i helblod gjenspeiler fettsyresammensetningen i kostholdet, som igjen påvirker din helsestatus [23, 24, 25, 26, 27]. Din fettsyreprofil viser hvilke fettsyrer cellene i kroppen har tilgjengelig til produksjon av energi, til dannelse av cellemembraner og cellevev, og til vedlikehold. Vi mennesker er avhengig av å få tilført den essensielle omega-6 fettsyren, linolsyre (LA) og den essensielle omega-3 fettsyren alfa-linolensyre (ALA) gjennom maten vi spiser. Grunnen er at vi ikke har enzymsystemer til å produsere disse selv. Disse essensielle fettsyrene benyttes av kroppen til å produsere viktige byggesteiner. LA omdannes til omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA), mens ALA omdannes til omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA), se Figur 1. Det er viktig å merke seg at den vegetabilske fettsyren ALA i for liten grad omdannes til EPA og DHA i kroppen, slik at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA i praksis må tilføres gjennom maten fra marine kilder som fisk.

Figure 1 Omdannelsen av omega-6 linolsyre (LA) til omega-6 arakidonsyre (AA), og vegetabilske omega-3 alfa-linolensyre (ALA) til marin omega-3 EPA og DHA.

Omega-6 og Omega-3 fettsyrer lagres sammen med andre fettsyrer i fosfolipider i cellemembraner. Når fettsyrene AA, EPA og DHA frigjøres fra cellemembraner blir de omdannet til ulike ‘lokale hormoner‘ og signalstoffer. Disse lokale "hormonene" kontrollerer både inflammasjon og kontraksjon av glatt muskelvev i hele kroppen. Vi er avhengig av disse "lokale hormonene" som dannes fra omega-6 og omega-3 fettsyrer for å opprettholde normale fysiologiske funksjoner. Det er kombinasjon og mengde av disse ulike signalmolekylene som bestemmer om et kosthold er pro- eller anti-inflammatorisk. Langsiktig kan et pro-inflammatorisk kosthold være skadelig for helsen.

Interessen for de positive effektene til marine omega-3 fettsyrer på hjertehelsen startet med en studie som viste spesielt god hjertehelse blant eskimoene på Grønland [28]. Flere studier har i etterkant vist den samme effekten. En studie gjennomført i Nederland over 20 år på 852 middelaldrende menn viste bedre hjertehelse for de som spiste minst 30 gram fisk per uke, sammenlignet med de som ikke spiste fisk [29]. En lignende studie fra Chicago over 30 år på 2100 menn viste bedre hjerthelse for de som spiste mer enn 35 g fisk daglig, sammenlignet med de som ikke spiste fisk [30]. En av de viktigste virkningene til de marine omega-3 fettsyrene i hjertehelse er evnen til å hemme ventrikkelflimmer og påfølgende hjertestans i både primær- og sekundær helseforebygging [31].

3. Omega-3 (EPA+DHA) nivå (%)

’Omega-3 (EPA + DHA) nivå (%)’ angir samlet mengde med EPA og DHA i prosent av total mengde fettsyrer i blodet. EPA og DHA bør utgjøre mer enn 8 % (grønn verdi) av den totale mengden fettsyrer. Hvis nivået synker under 4 % (røde verdier) kan kroppen få problemer med å opprettholde normal celle- og vevs utvikling (homeostase). Hvis nivået er under 8 % (rød eller gul verdi) vil du ha nytte av å endre kostholdet ditt som anbefalt under «Slik forandrer du kostholdet - veileder».

Nivået av EPA og DHA i blodet er en viktig faktor i mange helseprosesser. Du kan studere mer om Omega-3 nivåer og sykdom ved å lese litteratur referansene; [6, 8, 32]. EPA og DHA finnes i ulike typer vev. Eikosapentaensyre (EPA) er dominant i muskler og lever, mens dokosaheksaensyre (DHA) er dominant i øyne, sæd og hjerne. Det er velkjent at DHA er svært viktig for normal utvikling av hjerne- og netthinne funksjon, spesielt hos premature barn. DHA utgjør også 40 % av fettsyrene i fosfolipider i cellemembraner i hjernen. Tilstrekkelig daglig inntak av DHA er forbundet med flere kjente helsefordeler, blant annet ved utvikling av hjerne- og øye funksjon, ved aldring, ved utvikling og vedlikehold av kognitiv funksjon, for å nevne noen [10, 33, 34].

4. Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) Balanse

Fettsyrebalansen mellom omega-6 og omega-3 måles som forholdet mellom arakidonsyre og EPA. Dette er fettsyrer med 20 karbonatomer i kjeden som er ansvarlig for produksjon av de lokale hormoner og signalstoffer som betegnes "eikosanoider". Dette forholdet angir en omtrentlig fordeling mellom vegetabilske og marine fettsyrer i kostholdet.

Omega-6/Omega-3 fettsyrebalansen skal helst være ned mot 3:1 eller lavere. Et overskudd av vegetabilske omega-6 fettsyrer gjøre kostholdet ubalansert og pro-inflammatoriske (Figur 2). Hvis forholdet er over 3:1 (gul eller rød verdi), vil du ha nytte av å endre kostholdet ditt som anbefalt under «Slik forandrer du kostholdet - veileder».

Figure 2 Ubalansert og pro-inflammatorisk kosthold.

Figur 3 viser Omega-6/Omega-3 fettsyrebalansen i de første 2.322 prøvene som ble analysert i våre laboratorier. Resultatene viser at flertallet har et ubalansert kosthold, og de bør derfor endre kostholdet sitt som anbefalt. Konklusjonen er den samme også etter at 50.000 prøver er analysert (pr juni 2014).

Figure 3 Omega-6 (AA)/Omega-3(EPA) Balansen bør helst være lavere enn 3:1, som vist når senterpunktet for den grønne linjen sammenfaller med anbefalt Omega-3 nivå.

Normal ‘Omega-6/Omega-3 fettsyrebalanse’ er viktig for å opprettholde normal utvikling i celler og vev (homeostase), samt for å hjelpe kroppen til å kontrollere inflammasjonsprosessen. Fettsyrene AA, EPA og DHA er kroppens kilder til ‘lokale hormoner’ som prostaglandiner, leukotriener, og tromboxaner som regulere både inflammasjon og sammentrekning/avslapning av glatt muskelvev i kroppen.

Ubalanse i Omega-6/Omega-3 fettsyrebalansen observeres ofte i tilknytning til ulike livsstils relaterte helseproblemer. Du finner mer informasjon om omega-6/omega-3 fettsyrebalansen og sykdom ved å lese følgende vitenskapelige artikler angitt i referanse listen; [7, 12, 16]. Et balansert og anti-inflammatorisk kosthold er spesielt viktig for helsen til gravide kvinner og deres foster, ettersom utviklingen av hjerne- og nervesystemet hos barnet krever betydelige og balanserte mengder av både omega-6 og omega-3 fettsyrer fra moren [35, 36]. En god Omega-6/Omega-3 fettsyrebalanse er også viktig for den mentale helsen, nervefunksjon, et sunt hjerte- og kretsløp, mage, tarm og lungefunksjon, og ikke minst huden (se Forskning, Interne utviklingsprosjekter).

Figure 4. Et balansert kosthold.

5. Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon

‘Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon’ måles som forholdet mellom omega-6 fettsyrene arakidonsyre (AA) og linolsyre (LA) i prosent. Denne kostholdsindeksen angir hvor effektivt linolsyre (LA) omdannes til arakidonsyre (AA) i kroppen.

‘Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon’ bør være over 30 % (grønt verdi) for å sikre kroppens behov for omega-6 arakidonsye (AA). Er denne kostholdsindeksen lavere enn 30% (gul eller rød verdi) vil du ha nytte av å endre kostholdet ditt som anbefalt under «Slik forandrer du kostholdet - veileder», underpunkt "Kostholdsråd for de som må øke inntaket av arakidonsyre".

Figur 5 viser ‘Effektivitet i Arakidonsyre (AA) produksjon’ i de første 2.322 prøvene som ble analysert i våre laboratorier. Resultatene viser at flertallet har en svært effektiv produksjon. Konklusjonen er den samme også etter at 50.000 prøver er analysert (pr juni 2014).

Figure 5 Effektivitet i arakidonsyre (AA) produksjon bør helst være over 30.

Et lavt nivå av AA kan skyldes nedsatt enzymaktivitet i AA-syntese (Figur 1), eller et utilstrekkelig inntak av omega-6 linolsyre (LA). Det siste kan skyldes et fettredusert- eller tilnærmet fettfritt kosthold. Lavt arakidonsyre nivå kan føre til hyppige infeksjoner og/eller forsinket sårheling [37, 38].

6. Mettet fett/Omega-3 (EPA+DHA) Balanse

Forholdet mellom mettede fettsyrer og de marine omega-3 fettsyrene eicosapentaensyre (EPA) og docosaheksanesyre (DHA) er et uttrykk for bevegeligheten i cellemembraner. En cellememebran blir stivere når mengde mettede fettsyrer øker i membranen, og mer bevegelig dersom mettede fettsyrer byttes ut med flerumettede fettsyrer. Forholdet mellom mettet fett og Omega-3 (EPA+DHA) bør være lavere enn 4:1. Er verdien din over 4:1 (gul og rød verdi) vil du ha nytte av å endre kostholdet ditt som anbefalt under «Slik forandrer du kostholdet - veileder».

Figure 6 viser "Bevegelighet i cellemembraner" for de første 2.322 individuelle prøvene som ble analysert i våre laboratorier. Majoriteten viser en klar ubalanse og disse bør endre sine kostvaner som anbefalt. Konklusjonen er den samme også etter analyse av 50.000 prøver (pr juni 2014).

Figure 6. "Bevegelighet i cellemembraner" bør helst være under 4:1

Både sammensetningen av en cellemembran og dens strukturelle arkitektur er kritisk for cellene, og dermed også for kroppen. På den ene siden må en cellemembran være stivt nok til å holde på strukturen, men på den andre siden må en cellemembran være bevegelig nok til at næringsstoffer og avfallsprodukter lett kan transporteres inn og ut av cellen. Cellemembraner består av et dobbeltlag med fosfolipider med innslag av proteiner. Noen av disse proteinene er reseptorer, det vil si at de virker som "havn" for hormoner og ande bioaktive næringstoffer som cellen trenger. På denne måten påvirker resptorene kommunikasjon mellom celler i samme vev. Et aktuelt eksempel er kolesterolpartikler som transporterer fettsyrer og andre fettløselige komponenter (bl.a. kolesterol) til cellene. Det gule proteinet på kolesterolpartikkelen i Figur 7 vil koble seg til reseptorer på overflaten til cellemembran når den skal levere fettsyrer og andre fettløselige komponenter til cellen. Ideelt bør reseptorene bevege seg rundt på membranoverflaten som en båt beveger seg i en stri elv.

Figure 7. Fritt bevegelige celle reseptorer og en kolesterol partikkel som frakter fettsyrer og andre fettløselige komponenter i blodstrømmen fra leveren til alle kroppens celler.

7. Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA+DHA) Balanse

‘Velvære kostholdsindeks’ angis som forholdet mellom omega-6 arakidonsyre (AA), og de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA fra fisk. Denne kostholdsindikatoren, som er et uttrykk for hvordan kostholdet påvirker din mentale dagsform, bør være under 1:1. Er den over 1:1 (gul eller rød verdi) vil du ha nytte av å endre kostholdet ditt som anbefalt under «Slik forandrer du kostholdet - veileder».

Figure 8 viser "Velvære kostholdsindeks" for de første 2.322 individuelle prøvene som ble analysert i våre laboratorier. Majoriteten viser en klar ubalanse og disse bør derfor endre sine kostvaner som anbefalt. Konklusjonen er den samme også etter analyse av 50.000 prøver (pr juni 2014).

Figure 8. "Velvære kostholdsindeks" bør helst være lavere enn 1:1

Figuren nedenfor viser hvordan en reduksjon i denne kostholdsindeksen påvirker en rekke faktorer knyttet til mental helse [39]. Det finnes mange studier som viser at ubalanse i fettsyreprofilen kan knyttes til grad av depresjon [40, 41]. Det er også vist at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA kan stabilisere humørsvigninger [42, 43].

Ett daglig inntak på 3 g av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA i tre måneder reduserer graden av sinne og angst blant rusmisbrukere, sammenlignet med en placebo gruppe [44]. Flere kliniske studier viser også at kognitiv ytelse øker med inntaket av disse fettsyrene [45, 46, 47]. God hjernefunksjon krever tilstrekkelig inntak av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA, spesielt i barndom og tidlig alderdom, både for innlæring og for å opprettholde en god hukommelse.

En av mekanismene som foreslås for denne effekten er at neuroner blir stimulert av "lokale hormoner" som produseres fra AA, EPA og DHA i hjernen. Disse "lokale hormonene», bl.a. prostaglandiner, thromboxaner, leukotriener, lipoxiner, resolviner, protectiner og neuroprotectin D1 fra fritt DHA, kan påvirke reaksjon til flere neurotransmittere som serotonin, noradrenalin (som påvirker hjertefrekvensen), acetylcholin (som påvirker vedvarende fokus) og dopamin (som påvirker belønnings drevet læring i hjernen) [48, 49, 50].